Virksomheter både i staten og utenfor staten omstiller seg nesten konstant. Høyre og FrP gikk inn i regjering i 2013 med en ambisjon om å øke omstillingstakten ytterligere. Regjeringen ville effektivisere, privatisere, konkurranseutsette og omorganisere offentlig sektor. For virksomhetene i staten har det betydd sammenslåinger, sentralisering eller regionalisering, flytting av oppgaver mellom etater, utskilling av oppgaver til private og stenging av lokale statlige kontor. Både i staten og i overenskomstområdet har vi sett økende grad av oppsplitting og utskilling av deler av virksomhetene.

Denne typen generelle driftskutt svekker forvaltningen og går utover tjenestene til innbyggerne
— ABE-reformen/ostehøvelkutt.

ABE-REFORMEN/OSTEHØVELKUTT

I 2015 introduserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som reelt sett ikke er en reform, men flate kutt i driftsbudsjettet for alle statlige virksomheter. Alle offentlige virksomheter skulle få redusert budsjettene med 0,5 prosent hvert år, men i budsjettforhandlingene har kuttene økt. I 2015 var kuttet på 0,6 prosent, i 2016 0,7 prosent og i 2017 var kuttet på 0,8 prosent. Hvordan det kuttes, bestemmes av virksomhetene. Dette har vært krevende, særlig for de som allerede står midt oppe i store omstillinger.

NTL har advart mot konsekvensene av disse kuttene i budsjetthøringene på Stortinget. Denne type generelle driftskutt svekker
forvaltningen og går utover tjenestene til innbyggerne. I NAV har kuttene ført til lengre saksbehandlingstid for ytelser, lengre ventetid på telefon og redusert mulighet til å følge opp brukerne. I 2018 utgjorde ostehøvelkuttet 66 millioner for NAV. Dersom det kuttes tilsvarende årlig fremover, vil NAV i 2030 ha redusert budsjettet med 20 prosent. NTL har vært tydelige på at denne type flate kutt er en politisk ansvarsfraskrivelse, så lenge man ikke pålegger NAV å redusere sin aktivitet. Resultatet av den såkalte avbyråkratiseringsreformen er at NAV oppleves mer byråkratisk for brukerne.

Domstolene har også blitt hardt rammet av ostehøvelkuttene. Der har de vært nødt til å redusere med 40 årsverk i løpet av 2016 og 2017. Saksbehandlingstiden i sivile saker har økt fra 7 til opp mot 18 måneder. Dette rammer ofre, vitner og parter. Domstolene har over tid vært kjent for å være en av de mest effektive i Europa, og har tidligere gjennomført mange tiltak for å effektivisere driften. Det oppleves ekstra utfordrende for virksomheter som har vært dyktige til å effektivisere at de skal få ytterligere kuttkrav. Skal vi fortsette fornyingen av forvaltningen er virksomhetene avhengige av et handlingsrom med midler til mer enn drift på sparebluss. Det skal drives effektivt og økonomisk forsvarlig, men virksomhetene må ha ressurser nok til å løse sine samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

KONSERNMODELL I HELSEFORVALTNINGEN

Regjeringen besluttet i februar 2016 å etablere en konsernmodell som omfatter alle etatene i den sentrale helseforvaltningen. Hovedmålet var effektivisering og å tilrettelegge for større og mer robuste kompetansemiljøer og kvalitets- og kompetanseheving i administrative tjenesteledd. I praksis medførte dette at det ble etablert ett tjenestesenter i Norsk Helsenett med ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning/arkiv. I Helsedirektoratet etablerte man sentrale HR-funksjoner, og
funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon ble overført til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Folkehelseinstituttet (FHI) var blant dem som ble omfattet av den nye konsernmodellen. Regjeringen anslo ut ifra utregninger at det lå en mulig effektiviseringsgevinst på ti år mellom 600 og 700 millioner sammenlignet med gammel modell. Konsekvensen for Folkehelseinstituttet har vært at det så langt er beregnet at utgifter til IKT og anskaffelser vil øke med ca. 40 millioner på to år. FHI hadde kostnader på 47,8 millioner da man løste de samme oppgavene i egen regi, og det er forespeilet at de vil bruke 86,5 millioner for å få de samme tjenestene fra Norsk Helsenett i 2018. For FHI betyr dette at de får mindre ressurser til å løse samfunnsoppdraget, slik som mindre ressurser til smittevern og forskning. FHI har hatt betydelige budsjettkutt i samme periode, og fremtidige effektiviseringstiltak og investeringer krever at de må spare. Problemet er at effektiviseringsgevinsten tas ut før de er en realitet. Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet har også meldt på slutten av 2017 om store økninger i utgiftene på grunn av den nye konsernmodellen.

OPPSPLITTING OG PRIVATISERING

En av de store utfordringene i perioden har vært at regjeringen har lagt til rette for økt utskilling av såkalte støttetjenester. Dette kan være innenfor områder som renhold, kantine, IT og regnskap. Regjeringen mener at konkurranseutsetting er ett av flere virkemidler som kan benyttes for å effektivisere offentlig sektor. Omfanget av utskillingen kan avgjøres politisk eller gjennom interne beslutningsprosesser i hver enkelt virksomhet.

For å få fart på konkurranseutsettingen ønsket regjeringen å fjerne konkurranseulemper for private aktører som kan levere tjenester til det offentlige, og innførte nøytral moms i statsforvaltningen i 2015. Tidligere da det offentlige utførte tjenesten selv, betalte de ikke moms. Hvis de kjøpte tjenester fra andre, betalte de 25 prosent moms. Innføring av nøytral moms har gjort det mer interessant for det offentlige å kjøpe tjenester av private bedrifter. NTL gikk imot forslaget, og mente at det gjør det enda lettere enn i dag å kutte kostnader ved å
konkurranseutsette tjenester som for eksempel renhold. Når renhold overlates til private aktører, er erfaringen at det går hardt ut over lønna og pensjonen til allerede lavlønte renholdere. Ordningen betyr også at bruken av ulike konsulenttjenester blir vesentlig billigere, noe som vil bety en uheldig økning av konsulentbruken i staten.

Riksrevisjonens undersøkelse om konsulentbruk i staten viser stor og omfattende bruk av konsulenttjenester. 12 milliarder kroner ble brukt til innkjøp av konsulenter i 2015. De statlige virksomheter utreder ikke behov og formål tilstrekkelig før de går til innkjøp.
Virksomhetene legger heller ikke godt nok til rette for kompetanseoverføring og gjenbruk av tidligere konsulentkjøp, viste rapporten. NTL mener at man bør begrense bruken av konsulenttjenester i staten. Viktige samfunnsoppgaver bør løses i offentlig regi, av offentlig ansatte. Det er viktig å bygge opp kompetansen hos egne ansatte, slik at samfunnsoppdraget kan utføres med høy kvalitet.

I Forsvaret mistet flere hundre renholdere jobben fordi forsvarsministeren i 2014 vedtok at renholdet i forsvarssektoren skulle ut på anbud. Forsvarsbygg, som hadde levert renholdstjenestene, besluttet selv at de ikke fikk lov til å delta i en anbudsprosess. Renholderne i Forsvarsbygg mistet en trygg jobb i staten. Av 364 som mistet jobben ble det beregnet at 80 stykker fikk et pensjonstap på over 1 million kroner. Noen av de ansatte ble med over til ISS, som vant oppdraget i anbudsprosessen. Andre valgte å bli i Forsvarsbygg. Siden arbeidet hadde falt bort, hadde arbeidsgiver en plikt til å se etter annen passende stilling. Som en midlertidig løsning ble noen av dem innplassert som bolig- og kvarterforvaltere. Når denne type stilling senere ble utlyst, var det satt kvalifikasjonskrav om 2-årig bachelorutdanning. Dette ekskluderte de tidligere renholderne fra å søke, siden de manglet formalkompetanse. Deretter valgte Forsvarsbygg å si opp alle de gjenværende renholderne. Forsvarsbygg tok ikke hensyn til de store konsekvensene det fikk for den enkelte, som tap av pensjon og rett til AFP. Som følge av utskillingen kjører NTL for tiden to forskjellige rettssaker. For det første gjelder det om ISS har plikt til å la de renholderne som ble overført til dem ved virksomhetsoverdragelse beholde flere av de rettighetene de hadde i staten, bl.a. til særalderspensjon. For det andre gjelder det om oppsigelsen av 12 renholdere fra Forsvarsbygg var lovlig. Vi vant ikke fram i første instans, men begge saker er anket til lagmannsretten.

Et annet eksempel på utskilling av tjenester er brann- og havaritjenesten ved Bodø lufthavn, som ble satt ut på anbud fra Avinor. Falck vant anbudet fra august 2016, og flere av de ansatte ble flyttet over. Selv om det var kontraktsfestet at den nye leverandøren ikke skulle ha dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale, ble det raskt strid om lønns- og arbeidsvilkårene. Lønnsoppgjøret havnet i mekling både i 2016 og 2017, og pensjon var også en del av oppgjøret i 2017. Det ble inngått enighet under meklingene og man unngikk streik ved Bodø lufthavn. For NTL og LO Stat var det en viktig prinsippsak at det ikke skal lønne seg å sette ut deler av virksomheten for å spare penger på de ansattes bekostning.

En del arbeidsgivere bruker omstillingsprosesser til å bytte ut folk for å få inn ny kompetanse, istedenfor å følge opp kompetanse-
utviklingen underveis. Ansiennitetsprinsippet må vike, mot ny kompetanse. I nedbemanningsprosesser ser vi også at arbeidsgiver henvende seg direkte til eldre over 62 år med tilbud om sluttpakke. Et eksempel på dette er SSB. Der ønsket de å nedbemanne med 100 årsverk, for så å ansette rundt 50 med nødvendig ny kompetanse. Et av tiltakene bedriften satte i gang, var en kartlegging av den enkeltes planer for egen pensjonering. Arbeidsgiver gikk rett på de eldre for å få dem til å ta sluttpakke.

«Kompetanseprosessene» endte med at 17 av de eldste ansatte ble regnet som overtallige. Alle var i aldersgruppen 57–68 år, de fleste lavlønte og med liten utdannelse. Dette ligner på nedbemanningene vi har sett i NRK, der det er de som har hatt lengst ansiennitet og liten formalkompetanse som rammes først. Dette harmonerer dårlig med målene i arbeidsmiljøloven og avtalen om inkluderende arbeidsliv, der man er opptatt av å få seniorer til å stå i arbeid så lenge som mulig, og å få ned sykefraværet.

OMSTRUKTURERINGER OG REGIONALISERING

Universitets- og høgskolesektoren har siden 2015 stått midt oppe i en strukturreform der regjeringen har hatt som mål å samle
ressursene på færre universiteter og høgskoler. En rekke institusjoner har slått seg sammen og 33 statlige institusjoner har blitt til 21, og der- med flere studiesteder knyttet til hver institusjon. Mange av studiestedene merker at de får mindre støtte til hvert fag, når
administrasjonen flytter lenger unna undervisningsstedet. NTL har vært opptatt av at forskjellen mellom universitet og høgskole blir utvisket. NTL ønsker en mangfoldig sektor med breddeuniversitetet som er ledende innenfor sine områder og der høgskoler er drivkraft i samfunnsutviklingen regionalt i samarbeid med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. På universitetene er det en del fag som har blitt vedtatt nedlagt, og NTL mener dette bidrar til ensretting og svekkingen av breddeuniversitetene. Regjeringen har strukturelle krav om institusjonsendringer til universitet. NTL mener dette på sikt kan gå på bekostning av de mer praktisk rettede profesjonsutdanningene. Høgskolene har et fortrinn gjennom å tilby korte yrkesrettede profesjonsutdanninger, og har ofte tettere kontakt med det regionale arbeidslivet enn universitetene. NTL er opptatt av at høgskolenes samfunnsoppdrag regionalt ikke må svekkes.

I 2014 ba regjeringen Skatteetaten om å utrede ny kontorstruktur. Resultatet av utredningen og behandlingen i finanskomiteen var at 50 skattekontor ble vedtatt nedlagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Avviklingen av kontorene skjer frem til høsten 2019. Antallet skattekontor ble redusert fra 107 til 57, og 330 ansatte ble berørt av endringen i kontor- strukturen. Etter innspill fra NTL Skatt leverte Senterpartiet et representantforslag om å få Stortinget til å gå imot Finansdepartementet. Det var et mindretall (Sp, SV og MDG) i Finans- komiteen som ønsket å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av omorganiseringen, men flertallet mente at nedleggingen var
tilstrekkelig utredet og at regjeringen ikke trengte å legge saken frem for Stortinget. NTL Skatt var skuffet, og tok blant annet opp at det er kritisk at kompetansearbeidsplasser forsvinner fra distriktene og at tilbudet til publikum blir svekket som følge av nedleggingen av 50 skattekontor.*

Politireformen som ble foreslått i februar 2015 innebar en stor endring av politiets organisasjon, med reduksjon fra 27 til 12 politidistrikt. 354 politistasjoner og lensmannskontorer er redusert til 225. I tillegg ble det foreslått å overføre transportoppgaven fra politiet til
kriminalomsorgen. Det ble igangsatt et pilotprosjekt som ble forlenget, og kriminalomsorgen driver denne transporten flere steder. Reformen innebar også sentraliseringer av en del funksjoner innenfor etaten, og dessuten overføring av en del sivile oppgaver til kommunene eller andre statlige virksomheter. Mange av forvaltningsoppgavene til politiet har en bred kontaktflate til publikum. Dette gir gode forutsetninger for å forebygge kriminalitet. Strukturendringene i Skatt og Politi har bidratt til at det blir færre statlige forvaltningsorgan ute i distriktene. NTL er opptatt av at statlige tjenestene må være tilgjengelige der folk bor. Det må også være kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Sentraliseringen av lønns- og regnskapstjenester til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), der oppgaver har blitt overført fra DSS og
politiet, ble gjennomført i en uryddig prosess. I Politireformen ble det opprettet en egen enhet for lønn og regnskap som ble lagt til Kristiansund. En del ansatte flyttet dit fra forskjellige distrikter i Norge. Stillinger ble lyst ut, og det ble ansatt mange nye. Da det i ble kjent i februar 2017 at lønnsoppgavene skulle flyttes til DFØ i Stavanger og i september samme år ble kjent at regnskapsoppgavene skulle flyttes til DFØ i Trondheim, var det mange fortvilte ansatte. Det var et sterkt press fra forskjellige hold, også politisk, om en avklaring på hva dette betydde for regnskapsenheten i Kristiansund. Til slutt ble det uttalt fra Justisdepartementet at det er de enklere oppgavene som skal overføres til DFØ, mens man bygger opp et sterkt kompetansemiljø knyttet mer til økonomistyring i staten. NTL Politiet var sterk kritisk til prosessene og viste til at Politidirektoratet sviktet i sin oppgave med å holde fagforeningene orientert.

Denne typen omstillingsprosesser og flyttinger av arbeidsplasser i staten bidrar til å skape større utrygghet om jobber i staten.
Statsansatte føler seg ikke mer enn gjennomsnittlig trygge i jobbene sine, og dette har endret seg på få år. I YS Arbeidslivsbarometer fra 2017 svarer en av fire statsansatte at de mener det er ganske, eller svært sannsynlig at de står i fare for å få en dårligere arbeidssituasjon som følge av omorganiseringer og nedskjæringer. Undersøkelsen viser at statlige ansatte bekymrer seg mer enn i kommunal sektor og like mye som i privat sektor. I 2012 bekymret statsansatte seg minst for å miste jobben, eller for å få en mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon.

Flyttingen av statlige arbeidsplasser er med på å bidra til denne utryggheten. Ansatte kan ikke uten videre flytte med, fordi de allerede har familie som er etablert i nærmiljø og skole. NTL mener at tvangsflytting ikke er god personalpolitikk. Fagmiljøer og arbeidsmiljø blir brutt opp, og det tar lang tid å bygge det opp igjen. Beregninger fra den forrige store utflyttingen av åtte tilsyn ut av Oslo i 2003, viste at den store utskiftingen av personell var svært kostbar og førte til en midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner. NTL er for å opprette nye statlige arbeidsplasser i hele landet, men mener at kostnadene ved å flytte arbeidsplasser blir for store.

Stortingsvalget i 2017 peker fram mot fire nye år med Erna Solberg statsminister og en Høyre-FrP-regjering som er utvidet med Venstre. Det betyr at vi vil få mer av den samme politikken, og at vi fortsatt må prioritere å jobbe fagligpolitisk for å vise konsekvenser av den blå-blå politikken. Samtidig må vi fortsatt styrke de tillitsvalgtes kompetanse om medbestemmelse og omstilling, og støtte de gjennom omstillingsprosessene.

 Foto: Katharina Dale Håkonsen

Foto: Katharina Dale Håkonsen

«For å styrke Norges trygghet og sikkerhet fikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ekstra penger etter 22. juli 2011. I dag er pengene spist opp av kutt. Samtidig skal vi drifte det nye nødnettet i Norge, uten friske penger.» ARE STRAND, NTL DSB