REGJERINGENS INEFFEKTIVE EFFEKTIVISERING

Med ostehøvelkutt overlater regjeringen mye av ansvaret for fremtidens samfunn til direktørenes årlige budsjettprioriteringer. Det er ingen god måte å styre et land på. Regjeringens ostehøvelkutt skaper uheldige konsekvenser, er uten prioriteringer og rammer blindt. Å kutte milliarder med ostehøvel vil gi oss dårligere og dyrere tjenester i fremtida.

Alle ønsker seg en effektiv offentlig sektor. For å kunne levere god velferd også i en fremtid med fallende oljepris og flere eldre, må det tas noen vanskelige valg. Vi må prioritere, digitalisere og organisere oss smartere. Det forstår befolkningen, forvaltningen og fagbevegelsen. Men hvordan sørger vi for å gjøre dette på en klok måte?

Dagens regjering vil selvsagt også gjerne effektivisere. Det har de blant annet løst ved såkalte ostehøvelkutt i offentlig sektor. I frem- leggelsen av statsbudsjettet for 2015 introduserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE). Den innebærer at alle offentlige virksomheter får kuttet sine til- delinger 0,5 prosent hvert år.

Reformen – som altså egentlig ikke er en reform, men mange budsjettkutt – kalles ofte ostehøvelkutt. Ved hver budsjettrunde har
budsjettkuttene økt. Først til 0,6 prosent, så 0,7, og i 2017 til 0,8 prosent. Det er mye penger når budsjettene allerede er trange.

MÅ INVESTERES I NY TEKNOLOGI

Tankesmien Agenda har sammen med LO Stat sett på en rekke statlige virksomheter, og hvordan de gjennomfører disse såkalte ostehøvel- kuttene. Analysen viser to ting: For det første gjøres det allerede mye for å effektivisere i en rekke virksomheter. I SSB, domstolene og i NAV foregår det digitaliseringsprosesser som kan spare betydelige ressurser. I SSB kan digitalisering redusere bemanningsbehovet med et hundretalls stillinger på sikt. I Skatteetaten har hver ansatt mellom 2007 og 2014 fått inn 50 prosent mer skatt til fellesskapet på grunn av ny teknologi.

Slike prosesser krever investeringer, opplæring og omorganisering. Dessverre er ostehøvelkuttene ikke til hjelp, men snarere til hinder. Når det ikke er rom i budsjettene til nødvendige investeringer i teknologi og kunnskap, blir effektiviseringen smålåten og lite fremtidsrettet.

KJERNEOPPGAVER SVEKKES

Det andre problemet er at ostehøvelmetoden fører til at kjerneoppgavene i statlige virksomheter svekkes over tid. I mange særlig arbeids-intensive og brukerrettede tjenester er det ikke mer å kutte. Når de likevel må kutte litt hvert år, går det utover alle de viktige, men ikke alltid målbare aktivitetene

Flere virksomhetsledere i staten har advart mot følgene av praksisen. Ingenting av dette er en utvikling politikere har vedtatt.
Ostehøvelkuttene har fått kritikk for å være en enkel måte for politikerne å slippe unna vanskelige valg. De kan skylde på virksomhetenes egne prioriteringer. Selv har de ikke valgt noe bort.

Dårligere tjenester er dyrt, mens gode tjenester ofte er lønnsomt. Det er store penger å spare på at endt soning ikke blir til ny soning. Øker vi deltagelsen i arbeidslivet slik at ti prosent av de som står utenfor, kommer inn, spa-rer vi 16 milliarder på statsbudsjettet hvert år. Til sammenligning har regjeringen – med sin ostehøvel – spart rundt seks milliarder over fire år.

Det er fullt mulig å spare penger i offentlig sektor. Tillitsvalgte i etatene Agenda har snakket med ønsker å være pådrivere for smartere organisering og bedre teknologi. Da må vi investere i, ikke forsinke, store digitaliseringsprosesser. Vi må også organisere smartere. I dag vokser sysselsettingen i offentlig sektor mest i direktoratene, og sammenfaller med stadig økende krav til dokumentasjon og rapportering. Det går mye tid tapt i dagens mål- og resultatstyringssystem, uten at kvaliteten for alle som bruker tjenestene blir bedre.

POLITIKERNE MÅ TØRRE Å PRIORITERE

Det er politikernes oppgave å prioritere. Det betyr å gjøre de oppgavene vi synes er viktige på en ordentlig måte, og la være å gjøre det som ikke er viktig. Da trenger vi politikere som tør å ta vanskelige valg, og vi trenger godt organiserte og forutsigbare omstillings-
prosesser. I Norge har fagbevegelsen spilt en sentral rolle i slike omorganiseringer og gjort dem mulige. Det kan vi få til i fremtiden også. Men da trenger vi tydelige prioriteringer og beslutninger. Ikke flate kutt som svekker alle tjenester like mye. Politikk er fortsatt å ville.

Tekst: Kristian Brustad

På LO Stat sine nettsider kan du se video med disse tre tillitsvalgte som forteller om effekten av ABE-kuttene.