NY STATSANSATTELOV: ÅPNER FOR FLERE PRINSIPPSAKER

Guro Vadstein, forbundssekretær i NTL, utelukker ikke flere prinsippsaker i rettssystemet etter at den nye statsansatteloven ble iverksatt 1. juli 2017. – Vi er innstilt på å kjøre det løpet som trengs, slår hun fast.

Tekst og foto: Ove Magnus Halkjær

– Vi kan ikke sitte og si at ingenting fungerer fordi vi har fått en lov for statsansatte vi ikke er tilfredse med. Vi må tvert om utforske det rommet som er i den nye loven i de sakene som kommer, forklarer hun.

Guro Vadstein kommer fra vervet som tillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Oslo. I NTL har hun jobbet i 12 år i hovedsak med saker innenfor staten, det kollektive avtaleverket, lønnsforhandlinger og arbeidstid.

Vadstein ble ikke spesielt overrasket over at arbeidslivet var blant de første politikkområdene Høyre/FrP-regjeringen tok for seg da de inntok regjeringskontorene i 2013:

– Arbeidsliv er et område med reelle forskjeller på høyre- og venstresiden. Det at en blå regjering ønsker å trekke arbeidslivslovgivningen i sin retning når de får flertall er ikke veldig overraskende, sier hun.

– URYDDIG PROSESS

Det første Høyre/FrP-regjeringen tok for seg var arbeidsmiljøloven. Her var økt anledning til midlertidige ansettelser, liberalisering i reglene om arbeidstid og forhøyede aldersgrenser blant de mest omstridte endringene. De ble iverksatt fra 1. juli 2015. I forkant av disse endringene oppnevnte regjeringen tjenestemannslovutvalget. Et særskilt punkt i deres mandat var å «vurdere om det kan være aktuelt å ha like bestemmelser for statsansatte som for dem som er omfattet av arbeidsmiljøloven».

Utvalget ble altså oppnevnt 9. februar 2015 og overleverte sin rapport til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 18. desember samme år. Underveis i utvalgsarbeidet var man blitt enige om flere formuleringer til ny lovtekst. I april 2016 ble så en ny lov sendt på høring.

– Det ble en spesiell situasjon når man flere steder var blitt enige om en ny lovtekst i utvalgsarbeidet. Men i høringsnotatet og i proposisjonen til Stortinget gikk staten delvis bort fra denne teksten, forteller Vadstein.

– Ble dere overrasket?

– Om man ble overrasket eller ikke? Vi opplevde i alle fall prosessen som uryddig fra departementet sin side, oppsummerer hun.

– De solgte jo sine egne formuleringer ut som noe partene var blitt enige om!

Vadstein påpeker at dette skjedde på flere områder i forslaget til ny lovtekst. Teksten i lovforslaget ble altså endret fra noe man var blitt enige om. Likevel ble det presentert av Høyre/FrP-regjeringen som noe alle hadde jobbet seg fram til i fellesskap.

I MÅL FØR VALGET

Spoler man tiden over ti år tilbake lå også et forslag til ny tjenestemannslov på bordet, sommeren 2005. Den daværende Bondevik II-regjeringen forsøkte den gang å innføre hva Vadstein beskriver som en barbert tjenestemannslov. Lovendringene gikk i betydelig favør av arbeidsgiverne: Fjerning av ventelønn, enklere å si opp ansatte i staten og mulighet til å ansette uten reell innflytelse fra tillitsvalgte, var blant forslagene.

Bondevik II-regjeringen beskrev det hele, kanskje ikke spesielt overraskende, som en «harmonisering mellom reglene i staten og ordningene i det private».

Men et nytt stortingsflertall vant flertall høsten 2005 og ville det annerledes. Den nye loven skulle vært iverksatt fra 1. januar 2006, men Ap, SV og Sp besluttet å legge den i en skuff. Tjenestemannsloven fra 1983 levde altså videre, ut juni 2017.

For å iverksette den nye statsansatteloven etter et stortingsvalg tok ikke dagens Høyre/ FrP-regjering sjansen på:

– Det var jo veldig hastverk fra regjeringen for å få iverksette dette før sommeren, forteller Vadstein. Hun beskriver hvordan de viktigste nye forskriftene fikk ekspressbehandling. De ble endog sendt på høring som ferdige forskrifter, selv om loven fortsatt lå til behandling i Stortinget.

Dermed ble statsansatteloven iverksatt fra 1. juli 2017, to måneder før stortingsvalget.

SKJEMMET AV HASTVERK

Vadstein mener den nye loven er skjemmet av hastverksarbeid, noe som gjør at det før eller siden vil melde seg behov for en ny gjennomgang:

– I den nye loven er det for eksempel gjort store endringer i reguleringen for tjenestemenn, altså vanlige arbeidstakere. Allikevel har man i stor grad beholdt de gamle bestemmelsene for embedsmenn, siden man ikke rakk å gjøre noe med det.

Dermed er den nye statsansatteloven også blitt en mer omfattende lov enn før, oppsummerer hun:

– Der man før hadde parallellregulering mellom embedsmenn og tjenestemenn, har man nå to sett med regelverk.

– I tillegg lider hele dette «fornye, forenkle og forbedre»-konseptet av at du må lese både lovteksten, forskriftene og forarbeidene for å få grep om det hele. Og ikke nok med det. Du må også lese innstillingene fra stortingskomiteen. Og du må lese debatten om saken i Stortinget. Først da kan du liksom begynne å resonnere over hva som er ny rett, oppsummerer forbundssekretæren.

– Et eksempel her er flytteplikten. Den stod ikke omtalt i den gamle loven. Ikke står den nevnt i den nye loven heller. Men likevel er den endret. Og hva ligger i den nye loven? Det står i lovforarbeidene.

– Dette er jo en fallitterklæring, om planen var at dette skulle bli en enklere lov, oppsummerer Guro Vadstein.

INGEN HARMONISERING

I pressemeldingen som ble sendt ut fra departementet 2. april 2016 het det blant annet at «forslaget innebærer en harmonisering med arbeidsmiljøloven, for eksempel når det gjelder prøvetid og oppsigelse». Målet om harmonise ring var også et av punktene som ble fremhevet i mandatet til tjenestemannslovutvalget.

Vadstein mener tvert om at lovforarbeidene inviterer til nye fortolkninger på tvers av arbeidsmiljølovens regler.

– For en del sentrale bestemmelser har man riktignok lagt seg på arbeidsmiljølovens ordlyd. Men så sier departementet i forarbeidene at man likevel ikke må tolke formuleringen slik man gjør det i arbeidsmiljøloven, men med statens særpreg. I dette ligger det for eksempel at staten skal ha større styringsrett enn en privat arbeidsgiver.

Gjennom dette grepet er det altså ikke noen harmonisering med privat sektor som skjer, selv om paragrafene tilsynelatende kan ha like formuleringer. Det er tvert om en ny rettspraksis som innføres, påpeker Vadstein.

– For eksempel når det gjelder midlertidige tilsettinger. Etter arbeidsmiljøloven kan du ikke ansette noen midlertidig for å gjøre vanlige arbeidsoppgaver. Men departementet mener det må være greit i staten siden vi er styrt av bevilgninger. Det er jo kommunene også, men det nevner man ikke, oppsummerer Vadstein og legger til:

– Det samme gjelder paragrafen som stiller krav til saklighetsgrunnlag ved oppsigelser. Paragrafen i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven ser kanskje likere ut i tekst nå (se egen tekstboks), men det som ser ut som harmonisering er ikke harmonisering i det hele tatt. Vi har nå havnet på et beskyttelsesnivå som er lavere enn resten av arbeidslivet.

NY GJENNOMGANG

Guro Vadstein betrakter det altså som sannsynlig at det kommer flere prinsippsaker i årene som kommer, og hun varsler en tidkrevende prosess:

– Alle rettstilstander gir jo et rom, stort eller lite, som vi må bruke til våre medlemmers beste. Og i denne nye loven er det på flere områder uklart hva som er rommet. Det vil nok derfor gå lang tid før vi vet hva som ligger i loven, fordi vi er avhengige av å få dommer. Ikke bare i tingretten men også høyere opp i rettssystemet for prinsipielle avklaringer på hva som ligger der.

Hun utelukker ikke at det kan bli aktuelt å gå sammen med flere andre fagforbund:

– Bekymringen rundt det som skjedde med stillingsvernet deles med både Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet og Juristforbundet. Det er altså flere store forbund i staten som er opptatt av dette.

– Alt samarbeid vi kan ha med andre forbund i staten her er altså velkomment.

Statsansatteloven

Oppsummert i fire punkter:

1.        Oppsigelsesvernet blir svekket

2.        Innstillingsråd til ansettelsesprosesser blir borte

3.        Midlertidighet strammes inn fra 4 til 3 år

4.        Mer bruk av forskrifter

Eksempler på harmonisering

Guro Vadstein i NTL mener den nye statsansatteloven legger opp til harmonisering med arbeidsmiljøloven i ord, men at det samtidig innføres ny rettspraksis. Et eksempel hun trekker fram er kravet til saklighet ved oppsigelse.

Under kan du selv sammenligne lovteksten i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven:

Arbeidsmiljøloven § 15—7 (2)

Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

Statsansatteloven (fra 1/7-17): § 19. (2)

En oppsigelse etter første ledd er ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har en annen passende stilling i virk- somheten å tilby den statsansatte. Ved avgjørelsen av om en oppsigelse har saklig grunn etter første ledd, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den statsansatte. Denne avvei- ningen gjøres med bindende virkning av forvaltningsorganet.

Som det fremgår av siste setning kan altså ikke sakligheten ved oppsigelse i staten lenger prøves av domstolen. Der- med blir statsansattes vern lavere enn for ansatte i privat sektor. Det gjelder på tross av at teksten ligner mer enn før. Advokat Frode Samuelsen mener det er vel verdt for NTL å prøve om domstolene vil finne seg i dette (se egen sak).